Nordlendinger til tusen - del 1
Denne oppstillinga - opplysningene og noen bilder - kommer fra ei bok som alle nordlendinger bør lese; nemlig "Nordlendinger til tusen" av Asbjørn Jaklin; Nordlys-journalisten med historiske reportasjer som spesialfelt. Boka kom ut i 1999, og ble først presentert som en artikkel-serie i bladet Nordlys:

bullet

Hovedside

bullet

CV

bullet

Familie

bullet

Interesser


Tore Hund

Vikingehøvding fra Bjarkøy i Troms - sterk lederskikkelse og viktig handelsmann i Nord-Norge; berykta for drapet på Olav den Hellige på Stiklestad i 1030. I realiteten ville trolig Tore sammen med Hårek på Tjøtta og Kalv Arnesson forhindre at Olav la skatter på for dem livsviktig handel av nord-norske natur-ressurser. Gjennom tolkning av Snorre og bruk av historisk logikk er det sterk grunn til å tro at Tore heller var en nord-norsk helt enn Norgeshistoriens største skurk.

Hurtiglinker til lenger ned på sida:

Rasmus Schielderup
Jens Holmboe
Elias Blix
Ludvig Mack
Elling Carlsen
Christian Figenschau
"Svarta Bjørn"
Alfred Eriksen
Richard With
Leonhard Seppala
Hans A. Meyer

Gitta Jønsson
Helmer Hanssen
Knut Hamsun
Ellisif Wessel
Ole Olsen
Regine Normann
Aldor Ingebrigtsen
Adelsten Normann
Just Qvigstad
Henry Rudi
Christian Frederiksen
Karl Pettersen
Ragnhild Kaarbø
Adrian Jacobsen
John Andreas Savio
Kirsten Svineng
Egil Lindberg
Halvdan Koht
Peter Wessel Zappfe


Petter Dass - jektrederen, soknepresten, den nyskapende dikteren og livsnyteren, som i dag kanskje ville blitt beskyldt for å være sexfiksert.Petter Dass (1647 - 1707)
Dikterprest med skotsk handelsslekt og nord-norsk øvrighet blant sine aner og studier i København som teologisk ballast. Mest kjent for "Nordlands Trompet", som ikke kom ut før lenge etter hans død. En raus personlighet, som dikterisk ser ut til å ha hatt en forkjærlighet for temaer innen vellyst og erotikk, og temmelig hard-kokt "kriminal-journalistikk" fra sin samtid. Etter hans død seilte fiskere på nordlandskysten med svarte tøystykker i råseilet for å markere sin sorg i 150 år.

Rasmus Schielderup
(1739 - 1805)
Prost og handelsmann; opprinnelig fra Vannøya lengst nord i Troms, som også bistår øvrigheten i et Tromsø som rundt 1790 huser mindre enn 100 sjeler. Opptrer som kommisjonær i handelen med russiske skip til irristasjon for fogd Holmboe. Er "hjernen" bak etableringen av Tromsø som kjøpstad med bystatus i 1794 gjennom å avgi grunn fra prestegården. 


Jens Holmboe
(1752 - 1804)
Fra Lesja, men etablerer etter juridikum i København som fogd et mønsterbruk på Ervik i Trondenes. Etter et par ekspedisjoner til Barduskogen starter han i 1787 rekruttering av nybyggere til Målselv og Bardu; noe som etter innledende konflikter med samene blir en suksess. Ivrer for at kjøpstaden i Troms skal legges til Kjøtta ved Harstad, men mislykkes i det.


Elias Blix
(1836 - 1902)
Fra Sandhornøya; mest kjent for "Å eg veit meg eit land" og "Gud signe vårt dyre fedreland". En teoretisk begavelse uten de store praktiske evner, som fra små kår oppnår topp karakterer, teologisk embedseksamen og doktorgrad. Etter å ha blitt nektet å preke i kirka i heimbygda pga. sin lave stand og nynorskbruk vender han aldri tilbake til Gildeskål. Medlem i venstre, og blir i 1884 kirkestatsråd hvor han bl.a. får innført menighetsråd som motvekt til preste-makta.

Ludvig Mack - skal sammen med stormåsen ha æren for legendarisk delikatesse fra Nord-Norge.Ludvig Mack (1842 - 1915)
Tromsøgutt, som etter en fortid som baker og konditor i Tyskland og i farens bakeri etablerer byens første bryggeri i 1878. Mack ser et stort potensiale i kafé-, handels- og administrasjonsbyen for næringsmiddelindustri. Etter å ha overlevd bitter kamp med konkurrenter, konjunkturer og krakk opplever han en livslang kamp mot avholdsfolket, som via sine kontakter med kommunale myndigheter fratar Mack mye av gleden ved sitt arbeid.

Elling Carlsen
(1819 - 1900)
En legendarisk pioner blant ishavsskipperne fra Tromsø, som oppdager Kong Karls Land, er først rundt Svalbard og først inn i Karahavet. På en av sine mange ferder til Novaja Semlja finner han vinterleiren til den hollandske oppdagelsesreisende Willem Barents, som omkom i 1597. Carlsen reiser i utenriksfart som 17-åring og er i Ishavet for første gang i 1843. Han innfører meteorologiske målinger og tegner kart på sine ferder - en gang blir han og mannskapet tvunget til å overvintre i isen i 2 år.

Christian Figenschou
(1846 - 1939)
Den store handelsmann og Høyre-politiker som bygde sitt imperium med hård hånd, basert på hjemstedet Helgøy lengst nord i Troms. En av de siste store "nessekonger", som ikke unnslo seg for å drive inn kundefordringer gjennom tvangsauksjoner og som levde et liv fullt på høyde med kondisjonert overklasse i byene. Hans sambygdinger, kunder og forretningsforbindelser gav ikke Figenschou særlig positive attester.

Svarta Bjørn
(1878 - 1900?)
Myteomsvøpt kokke som trolig var identisk med Anne Rebecka Hofstad fra Tjøtta. Legendarisk gjennom romaner fra rallar-miljø under bygginga av Ofotbanen. I virkeligheten levde hun nok et tøft liv blant tusenvis av mannfolk, som kokke for to rallarlag på i alt 20 mann, og som ettertrakta kvinnfolk med kavalerer, friere og sjalu rivalinner i et liv i sus og rus i helgene. Mytene er mange - fakta er få, men Svarta Bjørn minnes ihvertfall årlig med kåringen i Narvik.

Alfred Eriksen - sosialist og agitator under "Den røde Fane" og den første redaktør i "Nordlys".Alfred Eriksen
(1864 - 1934)
Urmakersønn fra Kristiania, som i sokneprestembedet i Karlsøy kom til å bli en forkjemper for innføringen av sosialismen i vår landsdel. Han gikk tidlig til frontalangrep på nessekongens enevelde, og ble i 1898 ordfører. Via strid med redaktør i Venstre-avisa Tromsø starter han bladet Nordlys med seg selv som redaktør. I 1903 blir han blant Arbeiderpartiets første representanter fra Nord-Norge på Stortinget. I 1912 ble han ekskludert fra partiet, og ender politisk sett nært Høyre - sine gamle erkefienders parti.

Richard With - Hurtigrutas far, for å si det enkelt!Richard With
(1846 - 1930)
Tromsøfødt skipper og reder som fikk i stand den første hurtigrute langs norske-kysten gjennom den navigeringsbragd det var i datiden å seile om natten, med variabelt kartverk og nesten helt uten fyrlykter. Med solid internasjonal maritim erfaring og egen handelsforretning ser han potensialet i raskere frakt av sild fram til markedene. Mange mente Withs planer var galskap, men i 1893 går hurtigruteskipet "Vesteraalen" presis etter ruta fra Trondheim til Hammerfest. Hn har interesser i turistruter og gruvedrift på Svalbard, og ivrer også sterkt for oppmudring av Risøy-sundet hvor hurtigruta nå går; et prosjekt som blir gjennomført i 1922.

"Leonhard sa aldri nei når folk skulle gi til folk som hadde dårlig råd. Han forlangte aldri noe i gjengjeld, for Seppala hadde hjertet på rett sted". Lars Thøring i Nordlys i 1979.Leonhard Seppala (1877 - 1967)
Tidenes trolig beste hundekjører fra Skibotn, som utvandrer til U.S.A. i 1900. I Nome i Alaska starter han som gullgraver og hundekjører. Han vinner ialt tre ganger i hundeløpet All-Alaska Sweepstakes, men blir nok aller meste kjent gjennom en heroisk reise etter difteri-serum til Nome i 1925, som berger hundrevis av menneskeliv.
Hans A. Meyer (1865 - 1926)
Født inn i en handelsfamilie på Mo, og engasjerer seg ved siden av handelen kraftig i historie, teater og litteratur. Han lanserer i 1918 idéen om at Nord-Norge bør ha eget Universitet for å holde på det unge etter endt utdannelse; en argumentasjon som etter hvert blir vitenskaplig bevist. Men alt tar sin tid; Stortinget vedtar først i 1968 å oppføre UiT. Han samler antikviteter fra hele distriktet, og H. A. Meyers samlinger blir et begrep på Mo. Økonomiske problem under bankkrisa på 20-tallet rammer Meyer hardt.

Gitta Jønsson
(1869 - 1950)
Født i Tromsø, og kjent som drivkraft i avholdsarbeidet, den radikale arbeiderbevegelsen, kvinnesaken, sosialistisk barnearbeid, prevensjon, mødrehygiene og barnelover. Hun finner også tid til å engasjere seg i internasjonalt kvinnearbeid og antimilitaristisk tradisjon, og var også en uredd bruker av Stortingets talerstol.

Helmer Hanssen - mannen som talte Amundsen midt imot, og som fikk svi for det...Helmer Hanssen
(1870 - 1956)
Opprinnelig fra Andøya - fisker, selfanger, kvalfanger, fangstmann og fartøysjef som var sentral i Roald Amundsens følge til Sydpolen. Hans første store polferd går over 3 år med "Gjøa" i jakt etter den magnetiske nordpol og Nordvestpassasjen. Under Sydpolekspedisjonen kommer uenigheten mellom Hanssen og Amundsen til syne, og under den mislykka "Maud"-ekspedisjonen bryter de to samarbeidet. I ettertid får Amundsens ettermæle stygge flekker, og mye kritikk mot hans lederstil og væremåte kommer fram.

Knut Hamsun - en av verdens mest berømte nordlendinger, som ble elsket i Tyskland, hatet i England og som ble et stort norsk traume for oss nordmenn.Knut Hamsun
(1859 - 1952)
Født på Lom i Gudbrandsdalen og kom til Hamarøy da han var 3 år. Han fostres opp i hardt arbeid hos onkelen, men går ut av skolen med gode karakterer. Får utgitt sin første bok som 18-åring, men sliter tungt før gjennombruddsromanen "Sult" kommer i 1890. Fikk Nobelprisen i litteratur for "Markens Grøde" i 1920. Ble berykta for sin støtte til nazistene under krigen. Er kanskje mer nordlending for søringene enn for nordlendingene sjøl, med 23 av sine 93 år i landsdelen. Presenterer den rappkjefta og slagferdige nordlendingen for et større publikum.

Ellisif Wessel
(1866 - 1949)
Kom sørfra til Kirkenes med sin mann, distriktslegen, som 19-åring, og brukte livets sitt til å hjelpe nødlidende. Politisk fant hun seg til rette ytterst ute på venstre-sida, og møtte bl.a. radikale russere som Lenin på en arbeiderkongress etter at hun tidlig kom med i sosial-demokratisk arbeid. Dro i gang fagforeningen "Nordens klippe" i Sydvaranger, og var i all sin tid kjent for ytterliggående standpunkt og intens kamp for det hun trodde på!

Ole Olsen
(1850 - 1927)
Født i Hammerfest, og debuterte som organist som sju-åring. Utdannes ved musikkonservatoriet i Leipzig. Meget produktiv som komponist, og skrev selv tekstene til sine operaer og sanger. Omtales i samme ånd som Christian Sinding , Edvard Grieg og Johan Svendsen. Var i 1894 den første som lanserte begrepet "Nord-Norge".

Regine Normann - forfatteren som startet sin karriere i ei fjellhule for å skjule sine aktiviteter fra sin ektemann.Regine Normann
(1867 - 1939)
Fra Bø i Vester
ålen - får tidlig gode karakterer og jobb som guvernante hos soknepresten. Gifter seg som 17-åring i et omdiskutert arrangement hvor presten er involvert, og gjemmer seg i ei hule for å få fred fra ektemannen til å skrive. Bryter ut fra ekteskapet via utdannelse, og blir lærerinne i Kristiania. Mest kjent for sin samling "Eventyr" med historier fra barndommen i Nordland; en kystens motvekt mot Asbjørnsen og Moes innlandseventyr.

Aldor Ingebrigtsen
(1888 - 1952)
Fisker, politiker og lagtingspresident fra Lyfjord på Kvaløya. Inspirert av Alfred Eriksen går han via fiskerforening og -forbund, og velges inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i 1921. Målbærer flittig landsdelens hjertesaker som medlem av post-, telegraf- og kystfart-komitéen, og all kritikk av hans nordlandsmål og folkelige væremåte preller av. Legendarisk er replikken da han møter Erling Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne og medlem av Bondepartiet, som etter å ha fortalt om forholdet til sin far spør Ingebrigtsen: - "Nå Aldor, hva var så Deres far?" Ingebrigtsen blåser noen røykskyer opp i lufta, og svarer: - "Sammenlikna med dokker e' æ så godt som farlaus!"

Adelsten Normann
(1848 - 1918)
"Trollfjord" av Normann. Nord-Norges store sønn i malerkunsten ble født på Vågøya ved Bodø, og oppnådde stor internasjonal anerkjennelse med sine storslåtte fjorder og fjell. Til tross for at hans arbeider henger i gallerier over halve kloden, er han oversett her hjemme. Utdanna ved Kunstakademiet i Düsseldorf; ble tysk gift og tilbrakte mange av sine år i Tyskland. Hans kunst kjennetegnes ved en stor lojalitet til landskapsbildet slik det er. Er også aktiv i å hjelpe fram unge kunstnere.  

Just Qvigstad
(1853 - 1957)
Internasjonalt kjent språkforsker fra Lyngseidet - og ordfører, rektor, statsråd, "lappolog" og innsamler av flere hundre samiske eventyr. Etter filologisk embetseksamen i Kristiania flytter han som en av de få akademikere nordpå tilbake til Tromsø lærerskole, hvor han virker i mer enn 40 år. Lærer seg raskt samisk, og bidrar gjennom sin forskning til å spre et nytt syn på samene. Bestyrer Tromsø Museums samiske avdeling ved siden av å sitte i museets styre. Gjennom et aktivt arbeid i Høyre havner han i regjeringen som kirkestatsråd i 1909. Han samler seg også en gedigen boksamling på 2000 bind. All denne aktivitet - kanskje mest pga. Qvigstads korte middagslurer!?!

Henry Rudi
(1889 - 1970)
Den store ishavslegenden fra Tromsø, som overvintret i "Isen" 27 ganger og skjøt 713 isbjørner etter sin første vinter på Hopen som 19-åring. Selv om han trivdes godt som historieforteller på Øl-hallen i Tromsø, kunne han ofte ikke komme seg fort nok tilbake til polar-områdene, hvor det egentlige livet levdes. Han ble kamerat med en isbjørn-unge som han tok med til Tromsø, men må til slutt kvitte seg med dyret. Fikk i 1953 Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Christian Frederiksen - gründeren som "satte Melbu på kartet!"Christian Frederiksen
(1865 - 1929)
Den klassiske gründer som på få år gjorde Melbu - ei lita jordbruksbygd med mindre enn 100 sjeler - om til et aktivt industristed, med meieri, barkeri, trykkeri, ullspinneri og fabrikker for såpe, tresko, trevare, oljeklær, sildolje, mineralvann og skokrem. Han innførte dampskip i fiskeflåten og var tidlig ute med fabrikkskip. Som sønn av en handelsmann fikk han tidlig erfare økonomiske tøffe tider, men i et miljø fullt av nye idéer får han støtte og kapital. Frederiksen er initiativtakeren og lederen som trekker andre med seg. Han gjør det godt i fiskeriene under krigen, men opplever nedgangstider på 20-tallet. I dag er det bare Fiskeindustrien som lever videre, som sammen med Vesterålsmuseet i hans gamle Hovedgård og Norsk Fiskeindustrimuseum står som monumenter over Frederiksens virke.

Karl Pettersen
(1826 - 1890)
Tromsø-mannen var en av de første som drev vitenskapelig utforskning av Nord-Norge og Ishavet. Etter geologi-studiet er han en av de sentrale krefter bak et vitenskapelig miljø i Tromsø, som bidrar til opprettelse av Tromsø museum i 1872. Han utstyrer ishavsskipperne med måleinstrument for værobservasjoner, ivrer for å ta innersvingen på svenskene i polarforskningen og skriver artikler. Ikke minst oppdager han en ny bergart i Balsfjord; sagvanditt.

Ragnhild Kaarbø
(1889 - 1949)
Datter av Harstads store sønn; industrigründeren Rikard Kaarbø, som etter utenlandsopphold blir sterkt inspirert av radikale og avangardistiske strømninger i malerkunsten. En kubistisk orientert utstilling i Oslo blir latterliggjort av kritikerne; en kritikk som følger hele hennes karriere, om enn i gradvis mildere omfang.

Adrian Jacobsen
(1853 - 1947)
Skipper og oppdagelsesreisende fra Risøy nordvest for Tromsø. Er så og si uavbrutt på reise fra han var 13 til han var 73 år, og samler titusenvis av gjenstander fra urfolk på bl.a. Grønland, Patagonia, Labrador, Sibir og andre avsidesliggende strøk. Hadde nær tilknytning til Tyskland gjennom giftemål og engasjement for museum i landet.

John Andreas Savio - ekspert på skildringer i tresnitt av samenes hverdagsliv på vidda.John Andreas Savio
(1902 - 1938)
"Okto" (Alene) av Savio - tresnittet av den ensomme reinsbukken er blitt forstått som et slags symbolsk selvportrett. Foreldreløs som lite barn og uten formell kunstnerisk utdanning, ble mannen fra Sør-Varanger en av Nord-Norges mest markante billedkunstnere og bidragsyter til en gryende samisk nasjonalisme. Hans livhistorie er tragisk; fattig, ensom og ærekjær som han var, ble sult og sykdom faste følgesvenner. Ble inspirert av Munch og gode kritikker i utlandet, men først i ettertid er hans kunst - i en stil han egenhendig utvikla - blitt anerkjent.

Kirsten Svineng
(1892 - 1980
)
Best kjent som "Mamma Karasjok" - kvinnen som med stor fare for sitt eget liv hjalp jugoslaviske fanger under 2. verdenskrig. Hun ofrer seg gjennom hele sitt liv for hjelpe andre, og hedres av den jugoslaviske stat med møte med president Tito og Den Jugoslaviske Flaggs Orden.

Egil Lindberg
(1906 - 1952)
Kamuflert for tyskerne i sin fødeby Tromsø bidro han som spiontelegrafist til å formidle mange nyheter av betydning for angrep på tyske styrker i Nord-Norge; kanskje aller mest da slagskipet "Tirpitz" ble senket. Han virket normalt som radioekspeditør på Værvarslinga i Tromsø, men ble vervet av Secret Intelligence Service.

Halvdan Koht
(1873 - 1965)
Tromsø-født av Tromsø-slekt, men flytter fra landsdelen som 12-åring. Har et svært produktivt forfatterskap med biografier og drøftinger; bl.a. av klassekamp. Markerer seg som forkjemper for nynorsken, og gjennom engasjementet i arbeiderbevegelsen havner han i 1935 i regjeringen som utenriksminister. Har fått mye kritikk for Norges opptreden under de første krigsdagene, selv om synet på hans ansvar for krigens gang er blitt mer nyansert etter hvert.

Peter Wessel Zappfe - apotekersønnen som ble Nord-Norges største filosof og første tindebestiger..Peter Wessel Zappfe
(1899 - 1990)
Multibegavelsen fra Tromsø, som med grunnlag i en brutal oppdragelse distanserer seg fra resten av verden med sine depresjoner og disharmoniske sinn. I Oslo avleverer han eksamensbesvarelse i jus på rim, og kommer inn i et aktivt fjellklatrermiljø. Han er senere førstemann på toppen av en rekke tinder i Troms. Jobber en tid som jurist, men via det akademiske liv blir han en av våre mest originale og markante filosofer. Er pessimistisk på vegne av menneskeheten, men står likevel bak Nord-Norges humorklassiker "Vett og Uvett".
 

- Du finner flere "Nordlendinger til tusen" - mest fra vår egen tid HER